"Kraftidioten" Regi: Hans Petter Moland. Med: Stellan Skarsgård, Pål Sverre Hagen, Jakob Oftebro, Anders Baasmo Christiansen, Gard Eidsvold, Jon Øigarden, Stig Henrik Hoff, Arthur Berning, Atle Antonsen, Birgitte Hjort Sørensen, Bruno Ganz med flere. Foto: Philip Øgaard. Norge 2014. 1 time 56 minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Gled dere til å se Stellan Skarsgård fare i brøytebil gjennom hvit fonner i fjellheimen, nydelig foreviget av den erfarne fotografen Philip Øgaard. Gled dere også til en festlig datamanipulering av norsk geografi som får Norges hovedstad til å ligge omkranset av de spisseste sunnmørsalper.
Slik skaper regissøren en følelse av at det er strake veien mellom fjellbygda der hovedperson Nils Dickman er blitt Årets borger takket være trofast snømåking, og lavlandet der sønnen hans en dag blir funnet død, angivelig av en overdose. Fra da av pendler Moland effektivt mellom mafiagjengene nede i Oslo og hevneren som reiser seg i snømassene der oppe.
Riktig frekvens
Man må være i humør til svart, blodig komedie for å få utbytte av fortellingen om eskalerende, dødbringende hevn. Men skrudd på riktig frekvens er det mye å glede seg over i alt det makabre:
Skarsgård utformer en hjelpeløst innadvendt mann som mister kontakten med kona (fint spilt av Hildegunn Riise) etter sønnens død. Politifolkene – stavangerskuespiller Arthur Berning er en av dem – tåler ikke å se blod og er langt fra hjelpsomme overfor voldsofre. Birollene i Oslo-mafiaen (Anders Baasmo Christiansen, Jakob Oftebro med flere) spilles med utsøkt tilbakeholdenhet fordi sjefen – "Greven" – er et uberegnelig råskinn.
Imponerende rolle
Greven, ja. Pål Sverre Valheim Hagen gjør en imponerende rolle som den bortskjemte, men i egen barndom forsømte bossen som ikke tåler at hans lille imperium rakner. I en ytterst vittig scene får Moland det til å se urkomisk ut da bandelederen kikker gjennom en arkitekttegnet stol. At Greven er veganer og foregir å ha idealistiske idealer for sin egen, uskyldige sønn, setter det hele i grelt relieff. Falskheten hans kommer ikke minst til syne i hissige møter med ekskona, overbevisende spilt av danske Birgitte Hjort Sørensen.
Mye bra er tenkt ut av den danske manusforfatteren Kim Fupz Aakeson. Moland og han legger inn kostelig satire om det norske velferdssamfunnet, som da serberne ler av supre forhold i norske fengsler.
Likevel, når de først har hentet inn tyske Bruno Ganz til å spille serbisk mafialeder, burde han og hans kumpaner fått spille ut flere karakteriserende detaljer. Nå blir det til at de valser litt for målløst rundt i slålomløypene før siste akt.
Det danske tittellånet "Kraftidioten" viser til hvor dumdristig brøytebilsjåføren er i sitt hevnraid. Vel så treffende er den britiske overskriften, "In order of disappearance", som akkompagneres av "dødsannonser" på lerretet hver gang en ny kjeltring er tatt av dage. På særlig lattervekkende vis avsløres deres religiøse/livssynsmessige ståsted.
Behendig sniker filmskaperne seg unna å svare på skjebnen til Grevens sønn. Men alt i alt er dette en stilistisk gjennomført, kullsvart komedie.