Juni i 2005. Mens koner og kjærester chatter om bryllupsplaner og oppussing, er det stille før stormen på en amerikansk flybase i Afghanistan. Dagene er fylt med mannlig brorskap, vennskapelig konkurranse og ritualer, men også lengsel og følelser for dem der hjemme. Snart skal fire av medlemmene i Navy SEAL-teamet gjennomføre "Operasjon Red Wings". Mål: Å eliminere en Taliban-leder og hans nærmeste menn. Alt er planlagt til minste detalj av drevne militærstrateger.
"Lone survivor" bygger på en sann og utrolig historie om mot og overlevelse, heter det i omtalen. Ja vel. Er det et svulstig amerikansk helteepos med krigspropaganda vi skal se? Ja, Taliban-lederen er skurken, amerikanerne er redningsmennene. Men der slutter politikken. I stedet får vi to timer være flue på veggen-vitner til en operasjon der alt som kan gå galt går galt, og nesten føle på egen kropp hvordan det er å sitte så til de grader i klisteret.
Peter Berg har både regissert og adaptert Marcus Luttrells bok om operasjonen. Den ekstremt realistiske stilen han har valgt, løfter "Lone survivor" langt over den gjengse krigsfilm, og er briljant gjennomført med både lyd og bilde veldig tett på. Legg til eminent skuespill, og resultatet er en imponerende og intens filmopplevelse. Du ser det soldatene ser, hører dem hive etter pusten. Du tror du føler det de føler. Bare midtveis i filmen, der situasjonen utarter til et langt slag, mister realismen sin magi og skaper langdryghet.
Etterpå sitter man igjen med så mange slags tanker og følelser. Om hvor store konsekvenser et lite valg kan få. Om hvor farlig det kan være å være mann. Om krigens evige poengløshet, der små glimt av godhet blir en nesten smertefull kontrast.