"Kule kidz gråter ikke". Regi: Katarina Launing. Med: Mia Helene Solberg Brekke, Victor Papadopoulos Jacobsen, Sigrid Welde, Jeppe Beck Laursen, Ingjerd Egeberg med flere. Manus: Linda May Kallestein. Norge 2013. 1 time 42 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle. Egnethet: Barn/Ungdom.
Med ujevne mellomrom kommer dokumentar— og fiksjonfilmer om barn som får en livstruende diagnose. Det er dumt å si at "dette har vi sett før", all den tid stadig nye pasienter og pårørende må forholde seg til angsten og kjempe for å beholde håpet.
Livlige dialoger
"Kule kidz gråter ikke" har dessuten som pedagogisk ambisjon å la friske barn leve seg inn i skjebnen til en 13-åring som blir alvorlig syk. Slikt kan fort bli stivt og konstruert.
Men det gode grepet manusforfatter Linda May Kallestein (tidligere bosatt i Stavanger) gjør – med utgangspunkt i en nederlandsk barnebok – er å skape livlige dialoger mellom den fotballfrelste Anja, klassevennene hennes og læreren deres.
Regissør Katarina Launing lykkes ved hjelp av god casting i sentrale roller og dyktig personinstruksjon å få scenene til å leve. Særlig oppstår det herlige øyeblikk mellom Anja (Mia Helene Solberg Brekke) og Jonas (Victor Papadopoulos Jacobsen), gutten som stadig mobber jenter som tror de kan spille fotball.
Unngår sentimentalitet
Av og til fungerer ikke timingen helt, som da skiftningene i humør hos kreftsyke Anja rammer en venninne for brått. Det rettes opp med et godt spilt raseriutbrudd overfor en sykepleier.
Andre ganger blir frykten for å vise fortvilelsen over en dødelig sykdom så stor at regissøren skyver de sørgende bak i bildet. Det blir nesten for idyllisk og harmonisk hvordan et kreftsykt barn dør mot slutten.
Men alternativet hadde kanskje vært å lande i den sentimentale grøfta. Det unngår Kallestein og Launing – heldigvis.