"A touch of sin". Regi/manus: Zhang-Ke Jia. Med: Jiang Wu, Wang Baoqiang, Zhao Tao, Luo Lanshan, Zhang Jiayi, Li Meng. Manus: Zhang-Ke Jia. Nasjonalitet: Japan/Kina. 2 time 13 minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Det er lett å forbinde kinesisk film de siste tiårene med gedigne dramaer fra en forlengst svunnen tid, intense kjærlighetshistorier og sterkt estetiserende regi (Zhang Yimou, Wong Kar-Wai). Mot slike filmkunstnere står Zhang-Ke Jia som den rake motsetning idet han på grelt vis skildrer følgene av urbanisering og globalisering i dagens Kina.
Svart realisme
Man kan bli ganske trist av å se filmene hans, samtidig som de gir lærerike glimt av et samfunn vi trolig forstår altfor lite av. Med nådeløs, svart realisme viser regissøren hvordan enkeltindivider rammes av den hastige moderniseringen. Tre filmer fra 2000-tallet gir et hint:
I «Ukjente gleder» slo pessimismen og resignasjonen hos kinesisk ungdom mot en. To 19-åringer gjør ikke annet enn å kjederøyke og kjøre motorsykkel mens både kjærlighetslivet og karrieren går rett vest. I "Still life" fulgte filmskaperen skjebnen til noen av de én million kineserne som ble tvangsflyttet til storbyene for å gi plass til verdens største demning. I "24 city" ble den statseide fabrikken lagt ned bare for å gi plass til et kompleks med luksusleiligheter.
Fire historier
I den nå aktuelle kinofilmen "A Touch of Sin" lenker Zhang-Ke sammen fire historier om mennesker som tyr til vold som en desperat reaksjon på maktovergrep. Her er gruvearbeideren Dahai som aldeles fåfengt irettesetter ordføreren og en nyrik slesking fordi pengene de tjente på å selge gruven slett ikke har kommet befolkningen til gode. I en strålende parodisk scene viser regissøren hvor latterlig servile alle utenom Dahai er overfor oppkomlingen som har kjøpt seg et privatfly for inntektene fra gruvesalget.
Her er også den mystiske tilreisende som ikke nøler med å plaffe ned folk, først i selvforsvar, så i vinnings hensikt. Her er fabrikkarbeideren som straffes på urimelig vis av sjefen etter en arbeidsulykke. Her er kvinnen som ender med å bruke kniv mot kåte mannfolk som vil tvinge henne til prostitusjon.
Ikke like gode
Dahais voldelige opprør er det mulig å forstå, i likhet med kvinnens blodstenkte selvforsvar. Disse passer godt inn under overskriften "a touch of sin": De er rettskafne mennesker, men drives ut i vold. Den mystiske tilreisendes handlinger framstår derimot som dynket i kynisk ondskap og er langt verre å tolke som et offer for overgrep.
Zhang-Ke fikk prisen for Beste regi i Cannes i fjor. Når jeg likevel bare gir filmen en firer, er det fordi ikke alle historiene gjør like sterkt inntrykk. Den første er best fordi miljøskildringen er detaljert og god. Men sluttbildet griper: Ansiktene til en flokk borgere som aldri våget å gjøre opprør.