"100-åringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant." Regi: Felix Herngren. Med: Robert Gustafsson, Iwar Wiklander, David Wiberg, Mia Skäringer, Jens Hultén, Bianca Cruzeiro. Sverige 2013. 1 time 54 minutter. Alddersgrense: 11 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
"Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" livnærer seg på overspilte karikaturer og lett makabre drap. Heltene er for antihelter å regne der de forskrekket berger livet og 50 millioner stjålne kroner attåt.
Alkoholisert spion
I alt tøyset, bygd på en bok av Jonas Jonasson, pendles det mellom nåtid og fortid. 100-åringen Allan gjør som filmtittelen sier: Klatrer ut av sykehjemsvinduet og blir borte, i tøfler og slåbrok. Hvordan den bisarre flukten arter seg og hvilke personasjer han blir kjent med, avdekkes bitvis. Flettet inn i nåtidsplanet får vi scener fra Allans karriere som alkoholisert spion, dobbeltspion, for ikke å si trippelspion i den kalde krigens dager.
Humoren er gjerne av det svarte slaget. Allan har siden barndommen sprengt dynamittkubber og rasert utedoer og vedskjul, men også blåst hodet av den feite handelsmannen. Sprengningskompetansen kommer til nytte senere, både i den spanske borgerkrigen og i en Gulag-leir i Sibir.
Flaks og kynisme
Dette er ingen kosefilm som dikke-dikker med oldingen. Allans lakoniske replikker avdekker en livsfilosofi der alt er tilfeldig. Overlevelse skyldes flaks og kynisme, slett ikke bevisst heltemot.
Det morsomste er storyens sprø uforutsigbarhet der Allan ender på lag med nok en pensjonert medelsvenson, en komisk mislykket student, en fresk gardsjente og hennes sirkuselefant.
Det mindre morsomme er den teite politietterforskeren, de dumme hells angels-skurkene og den kjeftende bakmannen deres på Bali. Her burde det vært klippet mye kjappere.
Karikatur er en vrien balansekunst som regissør Felix Herngren akkurat ikke mestrer godt nok etter min smak.