Frost (Frozen). Regi: Chris Buck og Jennifer Lee. Norske stemmer: Lisa Stokke, May Kristin Kaspersen, Anders Baasmo Christiansen, Thorbjørn Harr, Gustav Nilsen. USA 2013. Aldersgrense: 7 år. Egnethet: Familie.
Mye visuelt snadder følger av at kronprinsesse Elsa i landet Arendelle eier en kraft, ikke til å helbrede gjennom varme hender, men til å fryse alt til is med sine kalde hender. Dermed kan filmskaperne fråtse i teknisk imponerende snøkrystallisering av alt fra indre slottsgemakker, havnebyens hus og skip, men også nedfrysing av prinsesse Anna, lillesøster i slottet. Det er flott å se på.
Født sånn eller blitt sånn?
For små kinogjengere fungerer premisset med de kalde henders kraft som et mystisk-skummelt element straks kronprinsessen legger et vakkert, men drepende islag over alt hun tar i. Voksne tilskuere kan spekulere i betydningen av at Elsa lider av en angst for fellesskap. Født sånn eller blitt sånn?
Den mer livsfriske Anna drar gradvis av sted for å redde storesøsteren (som nå er blitt dronning) i isslottet i fjellheimen der hun har forskanset seg. Her minner persongalleriet om "Istid"-filmene: Anna får følge med den fjellvante Kristoff, reinsdyret Svein og snømannen Olaf (Disneys norske navnelån!). Sistnevnte figur gir nødvendig komikk, men han aldri blir så morsom som Istid-ekornet Scrat. At følgets reise i et helnorsk landskap går via en gjeng med søte troll, er mest kuriøst.
Altfor brå vending
Selvfølgelig finnes det to kjekke menn i fortellingen, som man fort tror vil ristes i armene på prinsessesøstrene. Men faktisk gjør Disney-folket noen plutselige vendinger – én av dem altfor brå, dessverre – slik at ikke alt blir forutsigbart. Det muliggjør et fantastisk forfrysningsbilde mot slutten.
Mye å glede seg over, men ikke Disneys mest gjenomarbeidede manus.