Mr. Morgans siste kjærlighet (Mr. Morgan's last love). Regi:/manus Sandra Nettelbeck. Med: Gillian Anderson, Michael Caine, Clémence Poésy, Jane Alexander, Justin Kirk med flere. Belgia/Frankrike/Tyskland/USA. Aldersgrense: Tillatt for alle. Egnethet: Voksen.
Strofen "There is a crack in everything / that's how the light get's in" fra Leonard Cohens låt "Anthem" blir et fint ledemotiv for en ensom enkemann som er mer enn fristet til å ta livet av seg etter at kona døde. Lyset som når inn til ham, kommer fra Pauline som han treffer på bussen i Paris.
Filmatisk vågalt
Konstellasjonen eldre herre/purung kvinne er filmatisk dristig. Hvis målet er å skaffe mannen ny kjæreste, blir det fort gruelig banalt. Da gjenstår rollen som samtalepartner i et far-datter-forhold, en løsning som fungerte utmerket i "Lost in translation" (Bill Murray/Scarlett Johansson). Det gikk dårlig i "Sang for Marion" med Terence Stamp som surpomp og Gemma Arterton som gledesspreder, der det var umulig å tro på at ung kvinne løp til eldre mann for å bli trøstet etter at kjæresten dumpet henne.
Heldigvis innser den tyske regissøren Sandra Nettelbeck at hun bør unngå lettvinte løsninger for Mr. Morgan, drevent spilt av den 80 år gamle ringreven Michael Caine. Svakheten er at regissøren bruker så lang tid på å åpne sprekkene i hovedpersonens liv. Det gjør filmens første halvdel blek og tam.
Midtveis eksplosjon
Men midtveis eksploderer det idet Morgans voksne barn entrer scenen og protesterer mot Paulines forhold til faren. Gillian Anderson og Justin Kirk framstiller dem glitrende som arrogante og nedlatende, lystne på å kontrollere en far som ikke var en så god far i deres barndom.
Gradvis tvinges det fram en smertefull saumfaring av levd liv, gamle synder og dummer nisser som ble med på lasset fra tidligere generasjoner.
Når Nettelbeck ikke får toppkarakter, skyldes det at hun tyr til et i overkant billig knep for å beholde Pauline i familien.