Eric Bana er en behagelig skuespiller som imponerte i «München». Han kjører mc til et harryhelvete med pokerbord. Bana vinner hos småspillerne og flytter pengene til bordet der han med slangeskinnshatten surmuler sørstatsdialekten sin som om han har tatt timer hos Dwight Yoakam.
Bana vinner igjen og ser på sandvolley-vedderne, og der finner han Drew Barrymore. Bana er en upålitelig flørter, men Drew er en sånn som tror at superflørterne kan bli stabile som Homer Simpson og oppdras til tv, sofa og lettøl-kvelder. Så dukker Robert Duvall opp og ser ut som en nypleid 50-åring med salongfarga hår og vitaminoverskudd. Han overflakser Huck. Og han er far til Bana. Hell i kjærlighet, dyktighet i spill?
Det ligger an til et soignert drama med gode skuespillere og bitre følelser, og kjærligheten mellom de elskelige har en viss sjanse. Det er en lun film.