Utgangspunktet er ganske fornøyelig skildret. Den middelmådige grøsserforfatteren Mike Enslin (John Cusack) har gjort det til et levebrød å ta inn på hotellrom der det etter sigende bor spøkelser. Selv er han en rasjonalist som slett ikke tror på gespenstene han setter seg på sengekanten for å møte.
Nå kunne grøsseren nøyd seg med endelig å lede skeptikeren til det ene hotellrommet, nr. 1408, der all hans snusfornuft gjøres til skamme. Men regissør Mikael Håfström, som bygger manuset på en novelle av Stephen King, legger inn en større ambisjon: Å gjøre skrekkens værelse til en metafor på samvittigheten. Rom nr. 1408 (summen av tallene blir 13) lar enhver gjest dø i møte med sitt eget livs synder og forsømmelser.
Fullt mulig å lage noe interessant av dette. Men et sted på vei mot rommets fullstendige rasering, det vil si sinnets dekonstruksjon, rakner det for meg. Det pinefulle forholdet til Enslins far ligger uforløst igjen på baderommet, kan man si.
I stedet er det et helt annet oppgjør med sine nærmeste forfatteren må ta. Uten at jeg helt lar meg overbevise om verken fortid eller nåtid.
Men en del av skrekkeffektene i nr. 1408 er ubehagelige nok.
kristin.aalen@aftenbladet.no