Det letteste ville være å komme med en pekefinger om hvor slemt det er å erte andre. I stedet skaper Nielsen en fortelling der erkjennelsen av rett og galt vokser fram av hendelsene og i de unges indre.
Glenn André Viste Bøe spiller gutten med klengenavnet Mini. Han tolker mobbeofferets reaksjoner riktig bra. Anne Line Kenan og Svein Bringsjord Granstrøm levendegjør mobberen og den hevnlystne nye kameraten til Mini. Også de klarer seg godt.
Nielsen har valgt å iscenesette Minis indre, aggressive følelser i glimt. Grepet fungerer bra fordi det gir en fortettet spenning.
Men når aktørene får nærkontakt i skolens kjellerrom, blir spillet for stivt til at det sitrer.
Dessverre er replikkene ofte vanskelig å tyde. Først ved annen gangs gjennomsyn, med engelsk teksting lagt til, forsto jeg alt. Da stusset jeg på sluttreplikkene, som virker merkelige.
Men alt i alt er «Stikk» en vellaget film som tar unge menneskers ensomhet og aggresjon på alvor.
«Stikk» vises som forfilm foran den danske spillefilmen «Vikaren».