Filmen handler om krigen mot terror, men ikke som menneskerettighetsproblem. «Lions for lambs» er en både stillferdig og dramatisk fortelling om USAs maktesløshet, et snedig varsel om en stormakt som smuldrer fordi ingen vasker mugget av borgmurene og ingen fordriver hoffnarrene fra Capitol Hill.
Verden rundt 9/11 er full av konspirasjonsteorier — dette er en konstellasjonsteori: Folket er flott, men sviktes av udugelige politikere som holdes i live av unnfalne og økonomisk feige medier.
På kontoret til republikaneren og senator-hauken Tom Cruise sitter bekymringens mor Meryl Streep som journalist for en TV-kanal, og politikeren forteller om hvordan krigen i Afghanistan skal vinnes med enda en ny metode: Amerikanske soldater skal sitte på alle fjelltoppene, sånn at de kan se Taliban. Det høres ut som rå satire, men i filmen framfører krigsteoretikeren dette med uforstyrrelig overtalelsesevne.
På kontoret til den sekstiåttete universitetsprofessoren Robert Redford sitter en talentfull, men oppgitt ung amerikaner og argumenterer for å gi opp studiet i statsvitenskap, for landet blir likevel styrt av kyniske, hyklerske idioter, og hvem vil være en av dem?
Redford argumenterer for at man ihvertfall oppnår å ha gjort noe med sitt engasjement, og han framhever de to stjernestudentene Michael Pena og Derek Luke som fant ut at de ville bruke Forsvaret som en trampoline og samtidig gjøre noe for landet sitt.
På en fjelltopp i Afghanistan sitter Redfords to ideal-studenter livstruende skadd fordi de meldte seg inn i et idioti som kan ta pusten fra den mest hardføre heimevernsoffiser. De kunne vært norske soldater.
Hjemme i redaksjonen oppdager Meryl Streep at hun er medskyldig i alle USAs fallitter og at hun er betalt av en prinsippløs, privatkapitalistisk multimedie-bedrift som teller seere, men kanskje kan bli ansvarlig for at USA i neste omgang får en president som atombomber verden.
Den kryptiske tittelen er hentet fra et sitat om britiske soldaters tapperhet: De var løver som ble ledet av lam. Fotfolka er tapre og stolte og intelligente, og lederne er udugelige klovner.
Nesten hele filmen består av samtaler. Skuespillerne er enkle og gode. Replikkene er forståelige og nesten pedagogiske. Virkningen er litt rar. Du får følelsen av å se noe du visste hele tida, men det var igrunnen ingen hensikt i å gjøre oppmerksom på det.
Det vil være et mirakel om ikke Norge mister sin flertallsregjering på grunn av Afghanistan om kort tid. Hvis ikke har Kristin Halvorsen omsider satt norgesrekord i politiker-idretten Kamelsvelging uten tilsprang. Så filmen handler om oss også.