Når velstandsmenneskene Dennis Quaid og Andie MacDowell utsettes for vennenes skilsmisse-oppgjør, skjer det innenfor en smertefull småborgerlighet der matlaging er viktigere enn åndedrettet.
Greg Kinnear er gift med liksom-kunstersken Toni Collette, og det viser seg at hun aldri har rost hans maskulinitet nok, og derfor finner han ei konstant takknemlig dame i reiselivsbransjen. Vennene forskrekkes så kraftig at de nesten glemmer desserten (polenta i stedet for hvitt mel), og etterpå går Quaid (som er 53 år gammel og fremdeles har den rutete sixpack-magen; det må være en data-animasjon!) rundt og lurer på om ekteskapet er dekkslitt og trafikkfarlig (man kan skli av den smale sti) når begge leser bok før sovetid i stedet for å etterleve indiske samleiestillinger som minner om tog-ulykker eller hieroglyfer.
Det snakkes mye her, men det sies bare én fornuftig ting: Menn søker russetida. Når de omsider har fått et verdig livsinnhold, begynner de å romantisere sorgløshet.
Filmen er laget av Norman Jewison etter et skuespill av Donald Margulies, og den er en påminnelse om hvorfor mennesker med sen-navn sluttet å gå i teater.