«Den grimme ælling og mig» er laget av rutinerte råskinn, og de har gjort H.C. Andersens fæle pyse-eventyr til en heltesaga om ei avskylig og kynisk liten showbiz-rotte.
For utseende-paranoikere er den danske Elling-filmen en prøvelse. Filmskaperne dikter opp den styggeste svane-kyllingen som noensinne har hakka seg ut av annenrangs egg, og han latterliggjøres, misbrukes og hånes så ubarmhjertig at Charles Dickens ville kritisert mediene. Rotta Frank, som egentlig er på vei til Tivoli, later som om han er far til den grå kylling, og den stakkars lille skapningen knytter seg til ham med en tillit som kutter og svir hjerterøtter.
Mange solide skapninger gjør denne filmen til en opplevelse i eventyrenes grenseland. De danske skaperne klarer virkelig å rive sentimentaliteten ut av H.C. Andersen. Det har alltid vært en nasjonal skam for danskene at den viktigste fortellingen i nasjonal-litteraturen deres handler om at fælt utseende ikke gjør noe så lenge du blir pen etter hvert. Nå har de gjort opp for seg.