Den lange ventetiden betyr at tarm— og tiss-komedienes fanebærere har roet seg litt ned. Det finnes færre visuelle motbydeligheter her enn tidligere, og nærbildet av svenske Malin Akermans ekstreme sprett-dott mot slutten er mest med for å få tårene fram hos nostalgiske råner.
Med godt vorspiel-humøret er filmen i nabolaget av akseptabel også for folk som kan flere enn 15 bokstaver uten å bevege munnen. Ben Stiller spiller en fyr som gifter seg med Lila fordi han jager blondiner etter utseendet uten å tenke på hvordan de ble sånn og hvorfor ei dame som egentlig burde hatt barn med Rod Stewart, gifter seg med en lektortørr småsnakker som ikke engang ville fått svaneløft og tunneltur på et høyfjellshotell med sykepleierkongress. Stiller og den stilige komediedama Akerman havner på bryllupsferie i Mexico, men hun ikaroser kroppen sin i sola og blir liggende på hotellrommet, sånn at den forskrekka brudgommen rekker å treffe ei ny ustabil dame.
Filmen har fantastiske parodier på akrobatisk nazi-sex, den kan skildre synging i bil slik at mange kommer til å levere sertifikatet tilbake og den skildrer bruras skjulte personlighet med en ondskap som man virkelig kjenner i regionen der hjertet deler plass med Visakortet. Michelle Monaghan med Toys 'R' Us-fjes og uferdige fakter spiller ny strandkjæreste, men det er den svenske jenta som er filmens komediefunn. Solforbrennelsens Björn Borg.