Filmen er laget etter Stephen Kings novelle (novella, ikke novel), en fantasifull historie som etter hvert flerrer seg i filler som måke i jetmaskinen.
«The mist» er en overraskende bra grøsser. Thomas Jane og sønnen kommer til varehuset akkurat den formiddagen da det amerikanske forsvarets monstertåke rammer småbyen. Alle blir redde. Noen dumme blir ikke redde. Men det er bare foreløpig, for uhyrer av monsterklegg-arten kaster seg kjøttsultent over hverdagsmennesker fra den ugjennomtenkte delen av USA, og snart er det sånn at Jane og sønnen og noen til bør flykte.
Den historien er spennende. Men det bor en ufødt Martin Luther i forfatteren King. Han konstruerer dannelsen av en reaksjonær apokalypse-menighet midt i skrekk-kaoset. Marcia Gay Harden påstår at en harm Gud står bak myrderiene og er derfor tilhenger av dem. Vi som liker den lune humoren i Bachs «Matteuspasjonen», skjønner jo at det er feil. Men King er en ustabil dævel. Han slemmer seg til med en sadistisk «der-fikk-du-den»-slutt som virkelig ikke er noe for småbarnsforeldre. Men Thomas Jane er en undervurdert skuespiller.