Statham spiller en slags Arthur-bonde i rollespel-land. Burt Reynolds ligger sjuk til sengs og er en konge med så kirurgert ansiktshud at du antakelig kan tromme Gammel Jegermarsj på den. Ray Liotta spiller magisk skurk og varter opp Leelee Sobieski på seksuelle måter som fører til at hun til slutt kler på seg rustning.
Filmen baserer seg på et dataspill som heter «Dungeon siege», og likevel har Uwe Bolls filmatisering fått 3,8 av 10 mulige på den internasjonale filmdatabasen. Bare kvinner under 18 år har gitt den karakter 8.0. Filmen er oppsiktsvekkende rotete, stygg og latterlig. Statham mister den skjønne lille sønnen sin til døden, men det bekymrer ham ikke stort, for de dyriske skogs-krugerne har faktisk fanga fruen, spilt av Claire Forlani. Dermed begir han seg tomhendt ut blant barkebiller og lettgothere i granskauen, som for anledningen er styggere fotografert enn «Kristin Lavransdatter». Etter hvert siger altså kong Reynolds inn i handlingen med et så sjukt ansikt at han likner en nyrestein. Fasadeklatrer-damer av den utadvendte sorten som Stavanger 2008 importerer, kommer ned fra trærne. Gjespene fra underholdningssøkernes softe sofa føles som en integrert del av handlingen.
Til slutt møter Jason den onde Ray i filmens boss-fight, som heller ikke er av det helt store.