Men sannheten er også sånn: Folk flest syns det er ålreit med en pen gutt som beveger øynene slik Caprino-dokker gjør, mens de som vil grunnlovsfeste dødsstraff for ketchup på speilegg, føler at amerikaneren er en hån mot det tenkende Europa.
I «What happens in Vegas» spiller Kutcher faktisk en mann som burde bli skikkelig mann, akkurat som de fleste andre under 45 år i den vestlige verden, med unntak for Polen og Serbia. Han jobber hos pappa byggmester, men vaser bare rundt. Egentlig er det en tilforlatelig, nittitalls-tilpassa dude-rolle, men han er ingen Keanu Reeves og dermed gjenstår problemet: Skal han holde på med dette lenge, eller kan vi håpe at Nazareth kommer innom og spiller en 45 minutters konsert?
Cameron Diaz blir dumpa av mannen sin i plenum, men han sier at sexen var fantastisk, som alle gjør i romantiske komedier nå for tida. Både Kutcher og Diaz har altså tryna fordi de verken hadde knær eller skjelett, og så sender vennene dem til Vegas, et sted som rike mennesker reiser til for å dø enda mer. I Vegas fester hovedpersonene på måter som burde føre til tap av statsborgerskap i land med flere enn to sosialantropologer. Hvorfor det? Spis ketchupen din og hold kjeft.
De to gifter seg i fylla (men sex-en er god), og begge hater den andre, men så vinner Kutcher tre millioner dollar, og de vil Diaz ha halvparten av.
Læregutten til Kong Salomo bestemmer at de må bo sammen for å få lov til å skille seg, og dermed starter Rosekrigen 2. Dolokk-vitser, kasting med appelsin, badedør-fjerning, blotting i taxi og baguette-slagsmål i parken. Denne delen av filmen vil kose for mange. La oss bare innse det.
Kutcher faller for Diaz sakte, slik hangglidere gjør, og hun liker ham mer rykkete da han leker med barna. Derfra blir historien faktisk litt romantisk. Slutten er så stiv at du ville kunnet skyve den sakte gjennom en levende sei, men jeg så den i hvert fall denne gang. På kino forlot jeg salen.