Filmens tungvinte forutsetning er at en misfornøyd grøsserfilm-regissør bestemmer seg for å bli dokumentarist og filme alt som skjer da hele befolkningen forvandles til zombier.
Jeg har skrevet før at alle zombiefilmer er like, og det er de. Ute på veien sjangler de udøde humørløst omkring på et gjenkjennelig vis som de må ha lært på zombie-instituttet for synkron folkedans. Genren trenger virkelig en renovering.
Men filmen er OK for det. Romeros poeng denne gang er at mediene og myndighetene lyver, men bloggerne, hackerne, youtuberne og alle de andre spontan-populistene med pc ivaretar informasjonen når alt bryter sammen. Filmen blir en snedig blanding av mockumentar og dataspill – Blair-heksa møter «Doom», og alle får det fint.