"Resident evil: Retribution": Amerikansk sci-figrøsseraction. 2012. 1 time, 36 minutter. 15 år. Regi: Paul W.S. Anderson. Med:Milla Jovovich, Sienna Guillory, Michelle Rordriguez, Aryana Engineer, JohanUrb.
Man skulle ikke tro at den influensa-svake grøsser-seriender Ukrainas stolthet Milla Jovovich spiller mega-mutant ville bli så holdbar.Men med det uavvendeliges udefinerbare rytmikk kommer stadig nyeResident-filmer. Og sånn vil det antakelig fortsette så lenge pol-isen smelter,Mette-Marit har for dyre klær og kattungene på Facebook smiler.
En ondsinna industri-kloning av Jovovich lever som avansertsurrogatmamma i korporasjonen Umbrellas testversjon av amerikansk by i det ytreSibir. I løpet av den vitenskapelig krevende mekano-handlingen blandervirkelighetene seg, sånn at den antatt virkelige Milla må ta seg av den klonadattera som Milla-kloningen hadde. Hvis du synes surrogati-diskusjonen i Norgeer vanskelig, kommer du virkelig i trøbbel her.
(Konklusjonen også i den onde framtida er den selvsagte: Barn er barn, og hvis de førster her, tar vi oss av dem uansett hvor de kom fra eller hvordan de ble laga.)
I denne filmen forsøker en sponsa småpike-hjerne som kallesDen Røde Dronning å drepe alle. Denslags blir det både hardhendte oppgjør ogtung paranoia av, og Milla forsøker å stikke av fra den profesjonelt dreideverksted-versjonen av Sienna Guillory samt testosteron-tulla MichelleRodriguez. De virussmitta i denne kompliserte sjukehus-biotopen kaster ikkeopp, men de vrenger hele kjeften så militant at flinke Barth Eide antakeligburde overta som helseminister også. For zombiene er som RE-filmene og syttenår gamle brudgommer: De bare kommer og kommer og kommer sjøl om man forsøker åroe det ned.
Filmen er fiks og spennende, sjøl om den var nominert tilRazzle-pris som en av fjorårets dårligste filmer. Ikke noe å gjøre ved.