Drama
Jakten (Jagten).
Danmark. 2012. 1 time, 55 minutter. 15 år. Regi: Thomas Vinterberg. Med: Mads Mikkelsen, Lasse Fogelstrøm, Annika Wedderkopp, Alexandra Rapaport.
Her er en slags terning-bekjennelse: Denne filmen var en toer den første timen. Så ble den en sekserterning, og i merkelig kjappe, men forutsigbare sluttscener datt den ned til en litt forundra firer.
Sånn er verden. Mjuke Mads Mikkelsen er verdens skjønneste barnehage-onkel inntil lille Klara føler seg irrasjonelt avvist av ham og sier til førskoleheksa at hun hater Lucas og han har en tissemand der står rett opp. Storebrors kompiser har nemlig vist henne pornobladbilder.
Dermed går førskoleheksa i fistel, og uten at han får vite hvorfor eller hvem, kaster den gale kvinnegjengen Lucas ut av barnehagen, godt hjulpet av en dødsteit psykolog. Og ikke bare det: Han forfølges overalt hvor han viser trynet sitt, lokalkjøpmannen banker ham, naboer dreper hunden hans og hiver stein gjennom vinduet, banker sønnen hans osv. Bare den tøffe innvandrerkvinnen med god utdannelse og kjip jobb er annerledes.
Dette er føleri på volum 11, og ekstremt engasjerende. Men indignasjonen utvikler seg med det samme fordomsfulle hysteri som den anklager folket for. Historien klarer ikke å stå på to bein av bare rettferdig harme, for antakelig har regissør Vinterberg sett klassikeren «Jagdszenen aus Niederbayern» (1968), og han vil levere blod og tårer og skrikende urettferdigheter.
Så når filmen mirakuløst fram til det reflekterende, empatiske, det pålitelige og trofaste, det gode i mennesket. Og da blir alt veldig bra. Mads Mikkelsen spiller rollen som forfulgt med alt hva den tåler. Dessuten har Vinterberg en nydelig fornemmelse for vennskap og kjærlighet mellom venner og naboer. Men du frykter likevel hva den indignasjonssvimle regissøren skal finne på i slutten. Ganske riktig. Han setter seg på huk over det berømte draget. Etter å ha hoppet ulogisk over alt det vi egentlig ville se, føder filmen en ufølt lettvinthet uten vett og forstand.
En film forteller aldri om virkelighet, den røper bare hva skaperen har ment at dere skal tenke på. Men Vinterberg vil ikke at dere skal tenke, han vil bare at dere skal grine på kino.