«Take thiswaltz»: Kanadisk komediedrama. 2011. 1 time, 55 minutter. 15 år. Regi:Sarah Polley. Med: Michelle Williams, Seth Rogen, Sarah Silverman, Luke Kirby.
Sarah Polley er følsom, politisk aktiv kanadisk skuespillerog rødhåra på den litt forventningsskapende måten som får menn til å begynnemed diktlesing og klassisk musikk. Hun har skrevet og regissert denne abnormtsnakkesalige og småfølende lille dramakomedien som om hun forsøkte å få allemenn med hormonproduksjon til å forlate lokalet. Det vil lykkes, for MichelleWilliams' småtassende nakenfot på tregolv-romantikk og alle de raddisuryddigePigalopp-fargene er til å få en eller annen propp av, ett eller annet sted.
Williams bor sammen med den bokskrivende kyllingkokken SethRogen. De koser seg sammen som fjerdeklassinger, med nerdete groteskhumor oglattermilde forspill. Men merkelig nok. Jenta som er så engstelig at hun må harullestol på flyplassen for å finne riktig flight, hun blir en nesten-modig dagbeskjemmet forelska i en slags rickshaw-kunstner på andre sida av gata. Når desnakker sammen får du en distinkt fornemmelse av årsmøte iHypokonderforeningen, men Williams kan likevel ikke styre seg, for den følsommeprestasjonsvegreren snakker om hvordan hun lukter – og det sjekketrikset virkerpå alle unntatt fjøsarbeidersker.
Hvordan går det? Er det lurt å forlate en man elsker for åvære med en som fascinerer? Kommer du noensinne til å bli virkelig elsket av enkvinne som egentlig elsket før?
Problemet med filmen er at du ikke bryr deg. Polley har lageten jentefilm i den grad at også kvinnedusjinga med kroppsmangfold er med, densom Dagbladet bruker som vignettbilde på nettførste. Men replikk-innholdet erfor veikt, snakkinga er for tuslete. Polley gjenskaper myten om at kvinneregentlig er så kjedelige at Gud måtte gi menn testosteron for at de skulleholde ut med dem.