Drama/Romantikk
Rust og bein
(De rouille et d’os) Regi: Jacques Audiard. Med: Marion Cotillard, Matthias Schoenaerts, Bouli Lanners, Celine Sallette med flere. Frankrike 2012. Lengde: 2 time 1 minutter. Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.
Dette er filmen der en fysisk amputert kvinne møter en emosjonelt amputert mann. Begge er på vei mot å gå til grunne, men når de dras mot hverandre, skjer det langsomt en endring.
Det er ikke opplagt hvorfor filmen heter «Rust og bein», men det fine med hvordan regissør Jacques Audiard forteller historien, er at vi får tenke selv.
Min tanke er slik: Alenepappa Ali subber av gårde med sin fem år gamle sønn til Rivieraen der han finner husly hos en søster. Han er mildt sagt rusten i sjelen, bryr seg fint lite om ungen sin, får seg vekterjobb, men tjener heller fett på ulovlige boksekamper. Du verden hvor mye innestengt aggresjon det bor i den muskelbunten. Hvorfor det er slik, får vi aldri vite.
Kvinner er hastige numre i Alis liv. Også da han møter Stéphanie, en erfaren instruktør for spekkhoggere i et underholdningsshow, inntil en ulykke kapper beina av henne.
Disse to forkomne skikkelsene er det Audiard jobber med å dra mot hverandre på usentimentalt vis, skjønt jeg lenge er i tvil om hva hun overhodet ser i ham.
Dessuten tar jeg meg i å gruble på hvordan filmskaperne så vanvittig overbevisende har greid å utstyre skuespiller Marion Cotillard med bein amputert ved knærne, heller enn å føle med Stéphanies skjebne. Men det har de selvfølgelig klart ved hjelp av superdigital teknologi.
Nå vel. Det er et midtparti i «Rust og bein» som svever en smule langdrygt forbi, men så skjer det ting som filer vekk rusten fra Alis sjel, parallelt med at Stéphanie får nye bein. Marion Cotillard og Matthias Schoenaerts leverer bra og usentimentalt spill i hovedrollene, og regissøren skaper troverdige scener med den stakkars guttungen.
Slutten løftes til et sterkt drama. Det handler om å våge å satse på nærhet til et annet menneske og oppdage at fellesskap er bedre enn målløs alenegang.