Tsunami-drama med trøblete slutt

<h1>Tsunami-drama med trøblete slutt</h1>

<REMOVE><figcaption>Maria Bennett (Naomi Watts) og sønnen Lucas (Tom Holland) forsøker å komme seg etter at tsunamien har slått til ved Khao Lak i Thailand.</figcaption></REMOVE>

<REMOVE><p><strong>Det umulige</strong></p></REMOVE><REMOVE><p><strong>Action/drama</strong></p></REMOVE><p><strong>(TheImpossible) Regi: Juan Antonio Bayona. Med: Ewan McGregor, Naomi Watts,Geraldine Chaplin, Marta Etura, Sönke Möhring. USA 2012. 1 time 53minutter.Aldersgrense: 15 år. Egnethet: Ungdom/Voksen.</strong></p>

<p>Rundt 250.000 mennesker ble drept av tsunamien i Sørøst-Asiai 2004. Hvem skal man lage film om i ettertid – de som omkom eller de sommirakuløst overlevde; den fattige befolkningen hvis livsgrunnlag ble smadrettil pinneved, eller rike turister som kunne fly vekk fra katastrofeområdenehvis de var så heldige å ha livet i behold?</p>

<p>Spørsmålene klorer i en ved synetav Juan Antonio Bayonas filmdrama om det som skjedde med en spansktrebarnsfamilie den skjebnesvangre 2. juledagen. (På lerretet har manusforfatterSergio G. Sánchez forvandlet familien til engelskspråklig.)</p>

<p>Regissør Bayona og hans teamlykkes svært overbevisende med å iscenesette den redselsfulle kraften imonsterbølgen idet den slår til mot intetanende turister ved bassengkanten iidylliske Khao Lak i Thailand. Scenene der Maria Bennett (Naomi Watts) drivesgjennom det kaotiske flomvannet og forsøker å berge seg og eldstesønnen Lucas,er mesterlig laget. Her er rikelig med detaljer som får en til å formelig følehvor rystende opplevelsen må ha vært, og hvor syltynn grensen mellom død og livvar da vannet veltet inn.</p>

<p>Hendelsesforløpet får dere seselv. Spørsmålet er hva regissøren levendegjør av menneskelige følelser midt idet skrekkelige. Mye er bra laget: Skal to skadede overlevende bruke tid på åredde et hjelpeløst barn? Eller hva med å låne ut mobilen til en annen hvis detfører til at batteriet gå ut før man selv får ringt til engstelige pårørende?</p>

<p>Gjennom en rekke scener skapesmøter mellom foreldre og barn, hardt skadde og helsepersonell som gjørinntrykk. Det plutselige gjensynet mellom overlevende som kom fra hverandre ikatastrofesekundene, er rørende formidlet.</p>

<p>Film er et medium som egner seggodt til å tilfredsstille menneskers trang til å beveges av det utrolige og detumulige. Og likevel, når vekten legges på den lykkelige slutten, tenker man påde tusener av tsunami-ofre som overhodet ikke opplevde det slik.</p>

<p>Derfor banker dilemmaetforstyrrende i mitt hode: Hvem skal man lage film om i ettertid – de som mistetnoen eller de som kom fra det i live?</p>