Skrekksplatter
Texas Chainsaw 3 D
USA. 2013. 1 time, 32 minutter. 18 år. Regi: John Luessenhop. Med: Alexandra Daddario, Tania Raymonds, Scott Eastwood, Dan Yeager.
Når man først skal ta på seg idiotbriller for å se film, passer det bedre med en ubeskrivelig fargerik motorsag-splatter enn om «Schindlers liste 2» plutselig dukka opp i 3D.
Denne Texas-tragedien starter med at familien Snøfte og genegjengen blir massakrert av blodtørstige bygdefolk fordi lillebror Jed med broderitrynet har løpt etter byjenter med saga si. Så går det mange år og en ny VW-buss med ungdom overtar historien. De ser ut som tusen minuskalorier og har antakelig egen undertøyblogg. Barna låter som et østersmåltid når de kysser og spiller så unnværlig at de antakelig ble unnfanga for å bli slakta i flere dimensjoner. Oops, der blei kokken kutta i to, men det gjør ingenting, for «Texas Chainsaw 3D» er avslappende film og dessuten så ofrene ut som pinnekjøtt også da de levde.
Filmens Heather spilles av Alexandra Daddario som godt kunne vært Elvis Presleys gjenfødte spøkelse, for den ungarsk-ætta advokatdattera fra New York har både rockebryn og zombiemage. Hun arver huset i Texas etter bestemor, men i kjelleren finnes en familie-hemmelighet.
Man skulle tro at ungejenter som antakelig kan løpe fra nordenvinden, også ville dra fra en 50 år gammal galning med hudmaske, men gubben tar dem igjen. Og så snur historien. Lokaldemokrati er ikke en fin ting, det psykiske helsevernet blir misligholdt på landsbygda, og så går det som det må: Det oppstår en paradoksal rettferd for de handikappa, og dette er såvidt jeg husker den første sage-massakren med lykkelig slutt.
Det er lett å like amerikansk film når det går bra for de med flat mage, mens de feite går i kjøttkverna.
Følg meg på Twitter: @arilabra