Animasjon
De fem legendene
USA. 2012. 1 time, 37 minutter. 7 år. Regi: Peter Ramsey. Med stemmene til Hugh Jackman, Alec Baldwin, isla Fisher, Jude Law.
Hvis jeg forsøkte kunne jeg finne nok feil ved denne snille grøsseren til at den internasjonale terningkontrollen stakk innom. Men på tross av relativt mye tom okkultisme og på tross av scener som bare er laga for at 3D skal fortone seg som en plagsom øyesykdom, tror jeg på denne filmen.
Jeg tror barna blir bedre mennesker. Jeg tror de voksne går hjem og gir hundre kroner for tann under puta i stedet for en nadig tier. Jeg tror rett og slett at folk kan komme til å feire jul igjen og kjøpe gaver.
Er det greit da?
Filmen handler om Jack som finner en stav på isen og utformes til holkeguden Frost. Han detter forskrekka ned i landsby, og før du vet ordet av det etter 300 år, er han deputisert av herr Julenissen og hans wookie.
På Nordpolen finnes nemlig den karatekyndige Påskeharen, der finnes Ole Lukkøye som ser ut som bror til Sandman i «Spider-man», der finnes den spraglete tannfeen og hennes buskap av kolibri-kvitrere. Og så Julenissen da. Frost får jobben som superhelt fordi Bøhen har kommet tilbake. Han vil skremme alle jordens barn til ikke å forkaste bisarr overtro og er altså en slags naturfaglærer. For hvis ikke barna tror, forsvinner den stakkars lille familien av koselige kremmer-påfunn.
Siden alle amerikanske filmer handler om krigen, gjør også denne det. Jack vifter med ispinnen sin, og Ole Lukkøye har en heftig høyre hook, men legendene må ha hjelp av ongane i gadå før det virkelig blir sving på kamphandlingene.
Filmen består av utsøkt uhygge, vakre data-animasjoner, ubesindig festflagring av fantasi-ting og en god del høytidspoetisk snikksnakk.
Men det er jo imponerende. Og krig engasjerer alltid.
Følg meg på Twitter: @arilabra