Dark Horse
Regi: ToddSolondz. Med: Justin Bartha, Selma Blair, Mia Farrow, Jordan Gelber, DonnaMurphy, Christopher Walken. USA 2011. 1 time 26 minutter. Aldersgrense:Tillatt for alle. Egnethet: Voksen.
Man skal ikke skue hunden på hårene. Men bildet av densørgmodige regissør Todd Solondz i filmdatabasen imdb.com sier mye om denlivets tristesse som råder i filmene hans. Nå er han her igjen med denbeksvarte filmen om taperen Abe.
Solondz elsker å ironisere overforestillingen om at vi kan leve lykkelig bare vi selv oppfyller (denamerikanske) drømmen om suksess. I "Happiness" (1999) skildret handypt ensomme mennesker hvis uforløste lengsler veltet fram gjennom sexhets,voldtekt og pedofili.
Premierefilmen "Darkhorse" er et nådeløst portrett av Abe (30+) som ennå bor hos foreldrene,og som får jobbe i farens firma skjønt han ikke fikser de enkleste oppgaver.
Det er ubehagelig, men ogsåimponerende hvordan Solondz så presist skildrer en figur som pusser på sin egenlivsløgn (klart jeg kan få meg en kone, selvfølgelig duger jeg som ansatt). Menhandling, regi og det finslipt klomsete spillet til Jordan Gelber avslørersnart at Abe er en patetisk skikkelse som aldri har blitt voksen. Han er fangeti mammas overbeskyttende armer, samler fortsatt på barndommens gutteleker ogergrer seg over en vellykket lillebror som er blitt lege. Når nederlagene slårinn, gir Abe alle andre skylden.
Christopher Walken er perfekt somsliten, skeptisk far med terylenebuksene langt over navlen. Mia Farrow er supersom skrekkelig passiv og storøyd mor. Selma Blair spiller et ustoppeligdeprimert koneemne for Abe, men hennes figur virker likevel ikke heltoverbevisende. Donna Murphy fungerer der hun glir fra snill sekretær til farligforlokkende, skjønt for gammel for ungkaren.
Filmen glir fra en realistiskfortellerstil over i absurd, tragikomisk surrealisme der Abes drømmer blir merog mer marerittaktige. Solondz lykkes ikke helt i å flette alt sammen. Mensannelig får han vist at det ikke finnes noen rettferdig fordeling avmenneskers muligheter til å ta ansvar for egen lykke. Og det går dessverre ikkean å gå i butikken og få byttelapp hvis man får lyst til å bytte livetsspillkort – en metafor Solondz illustrerer med slående hell.