"Arthurs julegaverace" (Arthur Christmas):Amerikansk animasjonskomedie. 2011. 1 time, 37 minutter. 7 år. Regi: SarahSmith og Barry Cook. Norske stemmer.
Filmen må ha blitt til ved atpersonalkommunikasjonsrdirektøren kom inn på kontoret til en 35-åring i Sony Pictures,som antakelig blir eid av en framgangsrik dagligvaremogul fra Kina eller enpsykopatisk ukrainisk valmuegangster, og sa: "Er det ikke på tide at dublir pensjonert? Toalettovervåkingsbildene viser at du har grå hår påtissen."
Den skjønne julenissefilmen er en bærer av allslags bitteravløser-melankoli. I postavdelingen på Nordpolen går Julenissens bortgjemteKain-kopi Arthur og rydder post fra håpefulle tegnefilmbarn som er så søte atman ikke kan legge ut bilder av dem på internett. Broren hans er en BlackOps-bygd korpie-byråkrat som driver julebransjen med teknologisk effektivitetog blåruss-ufølsomhet. Det er han som blir skrytt av når pakkene er levert avden superlumiske futurumsleden som frakter rappellerende super-alver tvers overjorda i en eneste julenatt. Men hvem er det som bryr seg når de faktisk glemmerlille Gwen i Cornwall? Det er romantikeren Arthur. En voksen gutt som ikke kansykle uten støttehjul, og som egentlig har for mye høydeskrekk til å forlatebakrommet til Nordpoolen.
Han teamer opp med bestefarsnissen, som sitter i stua sammenmed et handikappa reinsdyr og dyrker minner. Den gamle glemmer aldri den ganghans egen sønn kom og sa "Bør ikke du slutte med å levere gaver nå",og han er over-motivert for en siste galmannsferd med utrangert Rudolf-sledefør formiddagssola kommer opp i Cornwall første juledag.
Gamlenissen ser ut som et Aukrust-spøkelse og er en infulgalning uten GPS som styrer feil ved Færder og får løvene på Serengeti til åfly. Julenatts-racet med Arthur og en pakkefanatiker-alv er noe av det kulestedu kan se nå like før det såkalte julestresset er over den 30. november. Detteer visuelt vellykka og vittig romantikk, det er 90 minutter oppfinnsomhet avhøy klasse. Og de norske stemmene er slett ikke ille.