«Modig» (Brave): USA. 2012. Animasjons-eventyr. 1 time, 33 minutter. 7 år. Regi: Mark Andrews og de. Med veldig gode norske stemmer.
Storarta familieunderholdning. Nesten for bra til å være sann. Den skjønne vikingedattera til den skotske småkongen Fergus har så etnisk krølla kjøttdeig-hår at hun kunne ha sunget med Peter Gabriel. Hun kan skyte med pil og bue, og hun nyter fossen og ettermiddagssola og reint vann og vill natur der Ola Borten Moe aldri ville ha satt opp senterpartimaster. Dette er nordisk skotteskog, og filmen ser ut som en TV-Vest-reality.
Dronninga har så lange fletter at hun kvalifiserer til musember, Fergus er omtrent like danna som spydd haggis, og jentas småbrødre har konditorpermanentert trillinghår. Det er så bra.
Men jenta vil ikke la seg arrangere inn i ekteskap til en tilbakestående fetter med uvaska undertøy og katteånde. «Det er mitt liv», gneldrer den fine førkja. Like fullt blir hun tvangskledd i festklær som får henne til å likne bolledeig under heveklede, for hun er prinsessa av Dun Baugh. Men hun skyter seg ut av bryllupsgnålet, for frierne er ikke akkurat One Direction, og den ene prinsen likner kanskje en bassist i Skambankt eller noe.
Mye mer skal jeg ikke røpe, men dronninga spiser tryllekake og forvandles, og sannelig blir ikke trillingdævlene også til teddier. Dette var ikke slik det skulle blitt, og det skjønner jo alle unntatt Fergus og de dumme pub-vennene hans. Men superbamsen Mar'Du kjem med det røde auget sitt og den oppsamla vondskapen, og filmen blir både mer spennende og vittigere enn en vanlig julepresang fortjener.
Jeg må bare si det: Jeg elsker denne bamseskitten. Jeg elsker skogen. Det er et klart alderdomstegn.