Drama
Pieta.
Sør-Korea. 2012. 1 time, 44 minutter. 18 år. Regi: Ki-dukKim. Med: Jung-jin Lee, Min-soo Jo.
2Det sør-koreanske moral-eventyret "Pieta" er enblanding av filmatisk umotivert eksotisme og selvfølgeligheter uten spenningeller undring eller forstand. Det finnes én god scene i filmen: En litenlastebil drar et spor av blod etter seg på riksvegen.
Også de bildene er ganske likegyldige, men de funkerfotografisk.
Ellers er det sørgelige greier. Det finnes noe som man kankalle filmklubb-vold. Den er ofte ytterliggående sadisme og annerledes enn denunderholdnings-regissører driver med: Eksotisk, men tungsindig, som om detfantes en tanke bak.
I "Pieta" er det mye av den. En ung innkrever gårfra verksted til verksted og torturerer folk sånn at de blir krøplinger og kanbetale gjeld med forsikringspengene. Han er en ufiks fyr som har sex med dynasi og tar kaninen fra ensom mor uten sønn.
Så kommer en nystelt dame og påstår at hun er den mora somforlot ham som nyfødt. Langsomt våkner barnet i den onde voldsmannen. Hanvoldtar riktignok mor si, og tvinger henne til å spise en del av kjøttet påkroppen hans — til gjengjeld onanerer hun ham, mens filmklubb-hjernene gårvarme i forsøket på å finne ut hva poenget er.
Poenget er det opplagte. Sadisten oppdager at det ville værevondt å miste den man er glad i, for han får beskjed om at mor er kidnappa ogløper som en omvendt askeladd rundt til de stakkars folka han ødela. De haterham inderlig.
Det finnes en vri i filmen, og den er også like spennendesom om noen røpet at julenissen er en utkledd onkel. Voldseksotismen i startenav filmen blir mer enn den tynne handlingen kan bære, og hele greia visner avmangel på stilistisk egenart og filmatisk oppfinnsomhet. Det blir for enkelt,samtidig med at tilforlateligheten ligger glemt i ei grøft og puster ikkelenger.