«Game change»: Amerikansk dokudrama. 2012. 1 time, 58minutter. 11 år. Regi: Jay Roach. Med: Julianne Moore, Ed Harris, WoodyHarrelson,
Sarah Palin ble fra høsten 2007 den mest omtalte politiskepersonen i verden. Hun ble McCains visepresidentlkandidat, og virkelig allejublet. De som står podagrisk ved diner-disken og sier at politikerne må snakkesånn at folk forstår dem, jublet. Alle de liberale i USA jublet, for endelighadde de fått i gave en reaksjonær kvinne som de fikk lov til å drite ut etterflere tiår med testosteron-hemmende masse-feminisme. Palin var som etHollywood-påfunn: Den enkle, jordnære kristen-mammaen var valgt til guvernør i Guds nesten uberørte Alaska, ogsom VP-kandidat inntok hun snobbokratiet på den regjerende østkysten med det vikaller opprinnelig friskhet.
Dokudramaet om henne er laget av HBO, og igjen erskuespillerne fabelaktige. Råskinnet Woody Harrelson imponerer i rolle etterrolle. Julianne Moore spiller Sarah Palin slik Helen Mirren var dronning: Dettemå være mer Palin enn hun er sjøl.
Filmen forteller med store bokstaver om en nervøs JohnMcCain som trengte noe annet enn enda en hvithåra veteran for å kunne slåkarismabomba Obama. De kunne ikke bruke ei dame som var for abort, og da varikke utvalget stort. Palin oppfattet seg som Guds redskap i kampen mot Obama,og slik Moore spiller henne, virker det verken tåpelig eller urimelig. Filmenetterlater muligens mot sin vilje inntrykket av ei dame som virkelig hadde allede egenskapene som folk savner hos politikere. Hun sa rett ut hva hun mente.Hun gikk i Fretex-klær og ble så lei av image-stylinga at hun vaska sminken avseg. Da Palin mistet seg sjøl og sin sjel i den umenneskelige robotiseringensom fulgte kandidaturet som visepresident, gikk hun i en slags koma. Hun bleborte, hun forvitret, hun visna som en markblomst i stuejord. Det er vakkert.Det er nesten høytidelig.
I likhet med størsteparten av velgerne visste ikke Sarahforskjellen på Sør— og Nord-Korea, men hun brydde seg ikke heller. Det gjorderådgiverne, og de forsøkte å skape en statsviter i løpet av noen ukoseligeettermiddager. Da hun ikke klarte prøven, likte de henne ikke lenger.
Filmen får en til å fundere over hvor hatefulle de liberaleog intellektuelle egentlig er, for Sarah ble steina, og hadde hun tilhørt enannen etnisk gruppe enn hvit småborgerklasse, ville Tina Fey (som parodiertehenne i TV) ha sittet i fengsel for en eller annen trafikkbot. Sarah Palingjorde ikke noe annet galt enn å være enkel og ekte.
Dette er film, og vi skal aldri forveksle film medvirkelighet. Men «Game change» forteller en engasjerende historie, sann ellerei. Dere kommer garantert til å like den.