"A very Harold & Kumar Christmas 3D": 2011. 1 time, 30 minutter. 15 år. Regi: Todd Strauss-Schulson. Med: Kal Penn, John Cho, Thomas Lennon, Amir Blumenfeld, Danny Trejo.
På en måte oppfatter jeg harryparet Harold & Kumar som vår tids Cheech & Chong, men det er mest fordi de insisterer på å puste inn mer marihuana enn oksygen. Røykinga foregår med et mistenkelig støyende behag som røper at de aldri har røyka tjall i virkeligheten.
Filmen er laget i 3D — eller i 2D med parodiske 3D-effekter, som at eggesprut henger i lufta like lenge som et oslofly. 3D-gjøglinga er nydelig parodisk og gir en fnisete, falsk troverdighet til den øvrige humoren i filmen. Jeg skal si dette hensynsfullt: Gress-julen er uventa vittig ganske lenge, men aldri si det til de fundamentalistiske minimalistene i Aftenposten, for de syns det er übervolkelig med adjektiver og bare anerkjenner adverb som angår alminneligheten og været.
Kumar (nydelig spilt av Kal Penn, som til vanlig jobber i Det hvite hus) blir lurt av gårde til den alienerte gamlevennen Harold (John Cho), som har bosatt seg i velstandshus med biologi-bjella Maria fra Mexico. Harold har pynta halve nabolaget med noe som likner kokos-isopor for å tilfredsstille bad taste-behovet til sin jule-elskende svigerfar Danny Trejo og hans familie av grisefraktere og fengselsflyktere. Kumar brenner juletreet som Danny i sin tid planta, og på selveste julaften må Harold & Kumar finne et nytt.
Med på ferden flakser en nerdete brillejens som er lova sex med dattera til ukrainisk mafia-sadist samt en politisk korrekt pappa som i løpet av natta klarer å gi den to år gamle dattera si både hasj, kokain og ecstasy. En waddlebot oppstår. Barnet badtripper. Skytescenen i slow motion fører til kokaindryss over skjermen mens Bing synger om hvit jul. Tissen sitter fast i frossen jernstang. Aldri skyt opp i lufta på selveste julaften. Ikke le mens du ser filmen, for da kommer familien og vil se sammen med deg, og så tar slekta fra deg statsborgerskapet.