Eventyr/Familiefilm
Reisen til julestjernen
Regi: Nils Gaup. Manus: Kamilla Krogsveen. Med: Vilde Zeiner, Anders Baasmo Christiansen, Agnes Kittelsen, Jakob Oftebro, Evy Kasseth Røsten, Andreas Cappelen, Sofie Asplin, Jarl Goli med flere. Norge 2012. 1 time 16 minutter. Aldersgrense: Tillatt for alle, egnethet: Familie.
Det merkes at Nils Gaup har laget film før og at han har hatt bortimot 30 millioner kroner å rutte med. "Reisen til julestjernen" er blitt et feiende flott fantasy-eventyr omgitt av norsk natur i storslåtte kulisser.
Men et eventyraktig slott med tårn og vindelbro, der Kongen bor og den forsvunne Gulltopp ble født, det måtte filmteamet til Tsjekkia for å finne, for slikt finnes ikke her til lands. Derimot har vi snøkledde fjell og bølgende nordlys som regissør Gaup vet å utnytte da Sonja drar med nordavinden til julenissens rike.
Et skikkelig høydepunkt er den svimlende følelsen som oppstår – hos tilskueren i salen – idet den onde greven fyker på kosteskaft etter Sonja. Her har filmskaperne tryllet med spesialeffekter og skapt en gedigen bevegelse av at de to farer over kanten på en smal fjellegg og oops! nesten styrter i dalen laaangt der nede. Assosiasjonene går til kosteskaftreiser i første Harry Potter-film.
Nok en glede gir det når bittelille Mose, et telemarktalende nissevesen, redder Sonja fra greven. Her minner teknikken om "Ringenes Herre" der hobbitene ser mye mindre ut enn vanlige mennesker. I "Reisen til julestjernen" løses samme utfordring utmerket. Det står til troende at Sonja er mye større enn Mose, at hun deretter forminskes med rosa tryllestøv og får bli med hjem til nissefamilien dypt inni trestammens hulrom. Flott.
Og så var det skuespillerne. Vilde Zeiner i rollen som Sonja har en utstråling som på slående vis kombinerer noe ujålet og tøft med en naturlig ynde. Dermed virker hun ikke for søt og sart til å gi seg i kast med den klatring, løping og fyking som jakten på julestjernen krever. Så godt fyller Zeiner den røffe rollen at når hun i sluttscenen endelig opptrer i prinsesseklær og krøller som Gulltopp, blir det nesten litt feil.
Hyggelig er det å melde at Anders Baasmo Christiansen med enkle, men solide grep skaper en troverdig, sørgende konge. Balansegangen mot å virke dum er nemlig hårfin ettersom han er svært treig med å avsløre at greven og heksa driver sitt renkespill for å erobre tronen og ødelegge siste sjanse til å finne Gulltopp og få tent julestjernen igjen.
Nå er det ikke handlingen som fascinerer mest med Sverre Brandts eventyr fra 1924. Historien er en ganske enkel forviklingsintrige som hovedpersonen løser i kamp mot de onde og takket være noen gode hjelpere. Men Gaup vet å regissere de mange forfølgelsesscenene i et godt tempo og med stor detaljrikdom. Dermed blir det spennende.
Dessuten teller den visuelle formidlingen av det velkjente svært mye. Her har Gaup skaffet seg god drahjelp ved å la designer Kjell A. Nordström lage kostymer for 1 million kroner. Det merkes virkelig, hva enten det er kongens gullvest og røde fløyelskåpe eller de mørke, skumle drakter og gevanter til heksa, greven og stjernetyderen. At julenissens verksted omgis av en overdådig søylekledd ishall, er mer snop for øynene våre.
Summen av storslått natur, scenisk mangfold, eventyrlige figurer, flotte spesialeffekter og godt spill gjør "Reisen til julestjernen" til en høyst severdig familiefilm.