"Get the gringo": Actionkomedie. 2012. 1 time, 34 minutter. 15 år. Regi: Adrian Grunberg. Med: Mel Gibson, Kevin Hernandez, Dolores Heredia, Peter Stormare.
Det finnes en sort filmer som i utgangspunktet er fortapte hinsides Blu-ray-frelse og politisk korrekthet: Fengselsfilmer er kjedeligere enn innendørs fuglekikking. Det finnes ikke underholdning i å samle de dummeste folka på jorden og la dem løfte vekter og snakke om rumpa til hverandre med småjentefnis. Å se fengselsfilmer er som å være bortreist på firedagerseminar med en gruppe avholdsmenn som legger seg klokka åtte og snakker entusiastisk om "Forrest Gump".
Men så er det Mel Gibson. Det finnes ikke mange nok bokstaver i et norsk husbank-alfabet til å beskrive alt hva den mannen antakelig feiler. Gibson utsondrer en djup og uangripelig sjelelig uro, han er lidenskapelig fortvila over alt. Tenk om den mannen ikke hadde vært katolikk! Da hadde vi sittet fint i det. Men fordelen med Gibsons galskap er at den redder filmer. Australieren suger oppmerksomhet. Han er som et svart hull. Alt rundt forsvinner når Mel Gibson er der.
Denne filmen har dessuten Mexico. Siestalandet i utkanten av California er ikke som andre land. Så mange folk sitter i fengsel at institusjonen ser mer ut som en vanlig landsby. Det bor en bråte unger der, det foregår åpenlys handel, det er hustruer og prostituerte i fengselet. Men man blir ikke straffeforfulgt for drap.
Gibson spiller en bankraner som kjører tvers gjennom wetback-gjerdet og blir tatt av politiet på den meksikanske sida av verden. Sånn havner han i et fengsel der en liten gutt blir ivaretatt for organavl. Han må holdes i live, for gangsterskurken har skurmplever og sjelden blodtype. Gutten må snart dø, og leveren hans skal få møte hr. Tequila.
Allerede tidlig i filmen antar du at replikken før eller siden må komme: "Put it back". "Get the gringo" er en fargerik actionkomedie, men du kommer ikke til å hygge deg.