.Vi blir raskt introdusert for Katrine, en kvinne som har vokst opp i Øst-Tyskland, men som flyttet til Norge som 25-åring for å bli gjenforent med sin norske mor. Mora hadde nemlig et forhold med en tysker under krigen – og da forholdet resulterte i et barn, ble den vesle babyen sendt til Tyskland i regi av nazistenes "Lebensborn-program" for å "fornye det tyske blodet". Det er tydelig at Katrine lever et dobbeltliv. Hun skifter klær, tar på seg parykk og klipper ut navn fra tyske registre, før hun skifter tilbake og drar hjem til sin kjære familie igjen.
Filmen bygger på sanne historier, om tyskerbarn og skjulte agenter, om hemmeligheter i norske familier, i en tid da Stasi fortsatt holdt et jerngrep om gamle DDR og dets folk. Dette er en del av vår felles historie. En periode som er blitt fortalt om og filmatisert i forskjellige varianter så mange ganger før, men som likevel aldri slutter å fascinere. Det er så nært, men likevel så fjernt.
"To liv" er imidlertid ikke bare interessant på grunn av sin tematikk. Den er også interessant fordi den går inn på det personlige. Familieforhold versus private affærer. Om fortid og nåtid. Om en advokat som jakter sannheten. Om rettferdighet. "Kan sann lykke eksistere i et liv som er bygget på løgn?" er det overordnede spørsmålet i filmbeskrivelsen. Dette handler om mennesket som blir dratt mellom samvittighet, løfter og fornuft.
En kald krig medfører kalde gufs. Og med tanke på at "To liv" er en dramathriller fra denne perioden, skulle jeg som seer gjerne ha følt mer på dette kalde gufset, slik for eksempel "De andres liv" (2006) formidlet gjennom sin historie om Stasis spionasjeprogram. Regissør Georg Maas bygger opp en forventing og en viss spenning som gjør at du henger med, men "To liv" mangler den nerven som gjør at du for sånn cirka halvannen time glemmer ditt virkelige jeg – og heller lever livet ditt gjennom karakterene.
Filmen er spilt inn bergensområdet og det tidligere DDR. Den er ikke et visuelt kunstverk, men dyktige skuespillere (Liv Ullmann, Sven Nordin, Juliane Köhler) og en god historie skaper sammen en severdig opplevelse. De diffuse tilbakeblikkene som dukker opp med jevne mellomrom funker også helt ok til å gi sporadiske drypp av informasjon. "To liv" er kanskje litt treig og omstendelig til tider, men den tar seg godt opp mot slutten.
Se traileren her: