Mange vil huske hennes sterke Gullbjørn-vinnende debutfilm, «Grbavica» (2005) som skildret sårene hos voldtatte kvinner etter krigen i Sarajevo på 1990-tallet.
Nå har livet i den bosniske hovedstaden falt mer til ro. Likevel, når Zbanic skildrer et ungt, sekulært kjærestepar, Luna og Amar, utsettes de for ideologiske påvirkninger som fører dem på kollisjonskurs med hverandre.
Samboerparet starter mentalt på samme sekulære planet, de går vestlig kledd, fester, drikker alkohol og elsker heftig uten å være gift.
Den eneste hjelp den sjarmerende flyvertinnen Luna trenger utenfra, er helsevesenets tilbud om prøverørsbefruktning.
Men filmtittelen «På vei» blir viser seg snart å handle om flere eksistensielle ting enn å bli gravid. For hvor er Amar på vei i livet sitt, undrer Luna. Må han drikke så mye at han ikke klarer å arbeide?
Hennes formaninger til kjæresten fører ham ironisk nok over i en stikk motsatt livsførsel da han snappes opp av en venn som er blitt praktiserende muslim.
Resten er en talende skildring av Lunas kamp for å prøve å forstå Amar etter hvert som han introduserer strenge muslimske regler i forholdet deres.
Regissøren tar helt klart parti med Luna og får til slutt Amars nye tilhørighet til å framstå som ganske skrudd. Det er mulig at noen av nyansene blir borte, like fullt er det høyst severdig å se hvor de to menneskene er på vei.
kristin.aalen@aftenbladet.no