Michael J. Bassett var garderobe-assistent før, og han har laget en farge-vegrende historisk film der hovedpersonen til slutt må slåss mot et 1500-talls spøkelse som dundrer neven i funderingene og likner det lava-monsteret som du må bekjempe i Lego-spillet «Indiana Jones 2» (hiv vann på foten – la den lille gutten klatre inn i den).
Handlingen er innlevelses-svak, men filmen forteller et stemningsfullt eventyr med stilige bilder og mange ekle fortids-djevler. Noen har gjørmefarger og sitter og muller i kirkens kjeller. Noen er bare dårlig oppdratte leiesoldater som reiser rundt på landsbygda og dreper pasifist-fedre og kidnapper deres uberørte døtre.
Vi treffer citizen Kane i Afrika der han har utslettet spanjoler og hedninger. Så kommer røykteppeskyggene og henter ham på beste Galtwort-vis, for Kane har mistet sin sjel til djevelen. For å få den igjen, må han avstå fra vold. Han bor i kloster som en blanding av Leonard Cohen og Rambo, men må ut i verden for å klare seg der. Det blir ikke lett, for selv ikke-voldelige pietistene ber ham drepe da de sjøl blir truet av mordere. Solomon blir aldri noen salmesanger i høyet, men han gjør så godt han kan i sin stirrende søken etter frelse.
Det er en vakker, kjølig film med skandinavisk rimkulde over bildene. Her er det kaldt, her er det frossent, her kunne Vamp ha spilt og her har folk hål på sokkene. Lett å like egentlig.