Ung igjen av russisk blandevann

Det er ikke ofte man ser fire skuespillere funke så flott sammen. John Cusacks evne til å spille driddlei, desillusjonert, dame-dumpa deppis er like imponerende som Sylvester Stallones talent for å slå minoriteter. Rob Corddry har usnille DNA-tråder inn i avdøde Jim Belushis ryggmarg, og han kommer fra John Stewarts «The Daily Show» der han fornærma folk. 25-åringen Clark Duke («Kick-ass») ser ut som en innendørs-orientert samler av Yoda-figurer og kan si triste ungdomsoffer-replikker så du kjenner virkningen i de kritiske sju sekundene som kjennetegner en holdbar komiker. Craig Robinson er en diger fyr som både ser litt ut som temma ghetto-rapper og sitcom-sløv familiemann.

Det er noe inkommensurabelt ved firkløveret, for de passer så godt sammen.

Fordi den gale Corddry vil begå rocke-selvmord med nok CO til å starte Universet om igjen (Bang. Nye soler. Nye planeter. Samme presidenten), forsøker kameratene å redde forstanden hans ved å reise på weekend til skiferiestedet de pleide å besøke for tjue år siden; et slags Hemsedal. Der skjer det usannsynlige at de flytter seg tjue år i tid og blir ungdom på åttitallet. Med enda bedre manusforfattere kunne historien blitt kjempevittig, men med andre skuespillere kunne den blitt forferdelig. Nå er filmen akkurat så morsom og romantisk som den skal være, og man hygger seg skamløst med vennligsinna omtaler av genitalier og mer til. Chevy Chase dukker opp som Guds reparatør. Crispin Clover er enarma pikkolo. Lyndsy Fonseca demonstrerer den mest fysikalske forskjellen på en tjueåring og en førtiåring: Hun hopper opp og ned og hviner uiiiii! hele tida.

DVD-en har en unrated versjon, og det er den vi fikk se på kino i Norge, for vi tilhører Europa og er frihetens forpost. Seksuell humor har vi ikke så mye av. Det er mer Puls og TV2 hjelper deg og Medisinsk Håndbok som preger vårt forhold til seksuallivet. Så dere kan trygt le, for en gangs skyld.