Det starter i et deilig morgenlys-landskap med Johnny Cash under. Sheriffen har bart. Sheriff-assistenten har bart. Sheriffen har både bart og egen låve, for det er sånn de formerer seg på landet. De går ut på låven. Mennene har nystrøkne rutete skjorter og synger «Oklahoma», og kvinnene danser på høyballene med duppeskjørt. Så legger de egg.
Men. Ut av ingenting kommer den tørrlagte alkoholikeren Rory med hagle i hånda og oppfører seg merkelig. Det er noe mer enn vanlig galt med ham, så vi håper at CSI-Grissom plutselig dukker opp og konstaterer spor av liutansk knabbrast. Giftig knabbrast.
Jeg tror det er virus. Ting skjer i den lille bygda. Far driver med rare natteting på låven, og det er ikke internett. Det er skurtresker. Dessverre får også myndighetene høre om at bøndene har begynt å oppføre seg merkeligere enn i fleinsopp-slåtten, og i stedet for å sende Liv Navarsete og Terje Riis-Johansen, lar de soldater invadere bygda. Dermed må sheriffen og hans folk rømme fra øvrigheta. Det er også typisk for landet. Ikke engang politisjefen holder med Regjeringen.
Dette er ikke en god film. Men vittig er den. Og den er basert på en film av George A. Romero fra 1973.