De som ikke allerede da kjenner lukta av amerikaner med bæsj i buksa, bør få pengene igjen for avis-abonnementet sitt. «Green zone» tilhører den nye Hollywood-genren beige sjølplager-action, for i Irak og resten av Islamania støver det verre enn en svettefri meksikansk revolusjon.
Filmen er ikke dårlig, den er bare litt for ivrig. Fra konspirasjonsredet Pentagon kommer Greg Kinnear og ser ut som om han befinner seg i en fortløpende besluttsomhets-orgasme. Den lyse dama er journalistoso og oppsøkende flyplass-bitch med blokk. Damon oppdager i løpet av femten minutter at hele grunnlaget for Irak-invasjonen var feil, og han vimser rundt som Jølle med infoen sin. Bagdadianerne gauler, soldatene hoister som mc-råner i en russejente-gjeng og til alt overmål får den forvirra trollmanns-lærlingen Damon en personlig Gygrid: Hederlig CIA-gubbe og statsvitenskapelig profet som mener at amerikanerne skal bygge opp et nytt Irak slik at det ved neste valg likner South Central eller andre vellykka etniske eksperimenter.
Resten av filmen foregår i en forsinka paranoia. Ingen ting var slik det skulle ha vært, og Pentagon forfalsket spion-informasjonene fra Irak for å kunne okkupere landet og henge Saddam. Det er ganske underholdende, men etter hvert våkner erkjennelsen av at vi må begynne å stille krav til cartoon-politiske amerikanske actionfilmer.
–.Deres regjering ønsket å høre løgnen.
Jaja. Den gjorde vel det. Underholdning derimot er egentlig en dyster, sexy mann, nyåpna varehus-sushi og ei nesten avkledd dame i armygrønn singlet i solnedgang. Men her er det bare med soldater.