Men «Case 39» er også filmen der en fin og frisk terapeut som godt kunne blitt intervjuet i Aftenbladet om nytten ved å sykle på jobb, blir angrepet av indre fluer (hvis man sykler med åpen munn) og siden forvitrer. Dette er filmen der Zellweger spiller travel sosionom med rosa gnagerfjes og arbeidsuvillig lidelses-mimikk. Fagpersonen oppdager en familie der foreldrene stenger jenta si inne i stekeovnen, og hun bestemmer seg for å gjøre noe med det, for de har også sagt at de vil sende barnet sitt til helvete. Audun Lysbakken blir ikke spurt.
Jeg kan ikke røpe for mye, men Frøken Godhjerta blir fostermor for barnet, og jenta blir rolig og fornøyd i fjeset som en gullfisk i boblebad. Men de gale foreldrene sitter på celle, og de fleste av oss venter urolig på at de skal komme ut og hevne seg på omsorgspersonen.
Mye dramatisk skjer.