Jeg liker godt Tom Cruise. De scientolog-hvite tennene hans er stadig vekk overdrevent innsmigrende, de er som en klovns røde nese, men den utvendig vedlikeholdte 48-åringen spiller generøst og ubesværa og ser ut som om han nyter livet uten å bli imponert av det. Jeg liker egentlig ikke Cameron Diaz, for hun pleier å skjære grimaser og presse stemmebånd. Men jeg likte dama i «Knight and Day». Hun kommer skliende elegant inn i filmen som olja fetaost i ei salatbolle og føler seg åpenbart appetittlig fra starten av.
Cruise er på flyplassen. Han ser E-News-tynne Diaz komme styrtende med litt flyssete MILF-man og finner ut at han skal kollidere med henne.
I det øyeblikket vet vi at de skal komme i trøbbel og bli småkrangle-kjærester, og for en gangs skyld gleder vi oss til det. Diaz spiller egentlig Goldie Hawn. Hun har den forskrekka «aaa-maaa-Gaadd!»-rollen etter hvert som det viser seg at den sjarmerende fremmede er et utagentende übermensch som med like stor selvfølgelig turner kolleger i hjel som når han lander passasjerfly i åkeren. Og Cruise spiller bitte litt Mel Gibson: Den mystiske mega-morderen er forvirra kyndig, men høfligere enn nykursa hotellportier. Sjøl om han stadig er utålmodig opptatt med å redde verden, tar han seg god tid til Cameron og forklarer henne alltid hva som skal skje og hva hun skal gjøre. Den glade spionen blir et slags bilde på kvinners forestillinger om himmelen: Noen tar detaljert, verbalt vare på meg hele dagen, men de liker kjolene mine for det, og de respekterer meg, men ikke mer enn at de kikker på rumpa mi.
Sykehuspersonale burde dessuten se denne filmen, for Cruise ville ha stanset og tatt mandlene på Diaz midt i skuddvekslinga hvis det ville fått henne til å miste to hetetokter. Og han ville ha sagt: «Dette er en østerriksk Glock-pistol, og med den skal jeg skyte ned i halsen din. Du kan komme til å føle ubehag.» Blir det for ille, gir han bedøvelse. Den forfulgte CIA-eren er fader meg snillere enn tannlege Holtan!
Handlingen har til og med mer hastverk enn det som er vanlig. Noen av de geografiske skiftene foregår så raskt at den anestiserte ikke rekker å få øynene opp, og siden troverdighet likevel ikke er en populær dyd i spionbransjen, føles det helt fint. Transport-etappene er enkle, og reisemålene deilige: Verdens minste Stillehavs-øy. Salzburg. Sevilla. Boston brannstasjon. Og sikkert flere andre steder som farer så fort forbi at ikke engang ordføreren ville kjent dem igjen. Var det Valbergtårnet jeg så der borte? Antakelig ikke.
Det er ok når du liker folka i filmer så godt at du bestemmer deg for å akseptere handlingen. Etter hvert blir den forskremte hvine-dama også en feministisk foregangskvinne, men da er filmen heldigvis snart slutt, for ingen vil se Cameron Diaz i rollen som Angelina Jolie. Vær oppmerksom på at de andre kommer til å slakte «Knight and day». Det gjør ingen ting. Det har vi tålt før.
Følg med på Twitter: @arilabra