Men den hjertekjølende, tynntarm-knyttende klaustrofobi-stemningen fra «The descent» er nesten borte. Det sære nåtids-eventyret mangler, det som gjorde at vanlige kvinner sto opp som menn og ble arketypiske overlevelses-slaktere. Uten at det var tilbud på designersko.
I toeren blir et etterforsknings-team ledet av lite lur lensmann sendt ned i gruvene for å bli effektivt spretta. Den arme dama som overlevde den første filmen, blir truet med, og det er antakelig ikke bare jeg som reagerer mot denne ekstreme behandlingen av post-traumatisk stress. Sammen med henne noen hulesurfere eller knausekitere – med andre ord unge mennesker med lange tau og tvilsom adrenalinstyring.
Vandringa i Boreham-grotten begynner litt dafft, men tar seg opp etter hvert, om man tilhører den ørlille eliten som syns det passer godt med rått kjøtt etter grilling. De merkelige dyre-menneskene er like ekle som de var i eneren, de har en slimutsondring som overgår gressenkemenn på sandvolley-kamp og de har søte alveører. De er over alt, mens damene kryper fram og tilbake som om de var Menig Benjamin. Tilbudet av kroppsutvidende spesial-effekter ville gitt blodrødt kort også på engelske fotballbaner og innbyr ikke til familie-kikking.