Det starter med de tradisjonelle pianotimene og an der sjøen bløden Dønau. Falco heter Hans og er omringet av foresatte som sier snusfornuftige ting og far som ikke sier noe i det hele tatt for han er ikke der og dessuten utro, en horebukk med briller. De finnes. Hans går ikke til Schule men putter das Ranschel i kassa og kikker på prostituerte i stedet. Her er ditt liv. Fordi rektor sladrer til Die Mutter blir han popstjerne i stedet, og så går det nedover og nedover med ham helt til Grace Jones må forklare hvordan bilen hans ruste inn i en buss.
Falco sang noen fine popsanger av Bolland-folka fra Hilversum, men filmen tar ham bare gjennom en tradisjonell dopsex-rute der det eneste nye er Olsenbanden-lyset og filmens konsekvente evne til aldri å formidle en eneste vesentlig ting. Det er sjelden at man ser så dårlig spilte filmer nå for tida, så «Falco» funker som en slags begivenhet. Men OK. Halve befolkningen sitter og ser «Paradise Hotel» og burde ha mista stemmeretten, så hvorfor klage på noen talentløse østerrikere med næringsvett?