Antakelig har Soderbergh fått filme i Las Vegas fordi han forholdt seg til verdens styggeste by med en form for imponert respekt. Det er ellers vanskelig å skjønne at et intelligent menneske ikke går bananas av brysk humor når han kommer inn i dette patetiske symbolet på overflødig velstand.
Vegas er som en bibelsk liknelse om Byen der intet verdifullt noensinne ble skapt. Arkitekturen er styggere enn Niagara-lamper, underholdningen hører hjemme på et luksus-pleiehjem for folk som tror at Frank Sinatra lever, pengene brukes til en patetisk lekfullhet som bare unødvendig rike mennesker har råd til. Hvis det hadde eksistert en rettferdig gammel-Gud, ville Las Vegas vært utsletta av sinte sverd-engler.
Her går Brad Pitt og George Clooney rundt og er så taust kule mot hverandre at de ser ut som en tiurleik uten hunnfugl. Kvinnelige styreledere vil føle kilinga under Visa-kortet når de ser menn med så kald kontroll.
Elliott Gould i en joggedress som antakelig ble laget for velstående horekunder, har nesten dødd fordi Al Pacino lurte ham. Oceans-gjengen skal hevne seg ved å være flinkest til alt vanskelig i hele verden uten å svette en perle.
Det er snedig og vittig gjort, men uten snert, uten liv, uten gjødslende intelligens.