Den kanadiske grøsseren «Superstition» ble laget i 1982 og tilhører egentlig de teite flysse-filmene du skulle ha leid hos Hadland på Eiganes, men antakelig kom den ikke dit en gang. Dette er nemlig filmen som toppet lista over hva som skulle beslaglegges da politiet i Manchester reiste rundt på razziaer i videobutikkene midt på åttitallet. Den var også forbudt i Norge.
Filmen er ikke til å tro. Jeg vet at det finnes miljøer der humoren i «Superstition» blir verdsatt høyere enn trøfler i safran. En merkelig prest forsøker å skjønne grettent spøkelse i et litt stort hus, og etter hvert dukker også djevelen opp og ler en forbilledlig satanisk latter. Den må du høre! En av filmens sterkeste splatter-scener er hodet som eksploderer i mikroen – en effekt som bare et par år etter ble brukt i barnefilmen «Gremlins». Mye nifsere er huseierens to døtre som går rundt i bomullsshorts som antakelig ble vaska på 95 grader sammen med hjernene deres.
Filmen handler altså om ei dame som ble utsatt for den amerikanske inkvisisjonen i sekstenhundreogtjøm. Hun hevner seg. Til slutt må den rumpeløse presten tenne på tjernet. Smoke on the water. Doiing.