Men MTV-filmen aksler seg opp fra det selvsagte til det bevegende, og etter hvert blir Hilary Swanks idealistiske lærer en person du virkelig holder med.
Filmen skildrer et virkelig prosjekt i en Los Angeles-skole. Den nye lærerinna gir seg ikke på tross av kollegenes kyniske defaitisme, og etter hvert får hun elevene fra de forskjellige ghettoene til å jobbe sammen og skrive dagbøker om livet sitt utenfor skolen. Skrive-prosessen åpner lukka sinn, og alt blir utrolig fint og fremmelig.
Dermed smuldrer den selvfølgelige observasjonen om alle som forvandles fra tapere til vinnere: Hvis du vinner i et konkurranse-samfunn, betyr det bare at noen andre taper i stedet. I et konkurranse-samfunn er det ikke plass til bare vinnere. Noen skal alltid ned i dritten. Er det ikke deg, blir det en annen. Derfor er det egentlig tull å forbedre skolen uten å gjøre noe med samfunnet. Men OK. Det er like fullt en rørende film og en ganske stilig rolle.