Adam Sandler og Kevin James i en halvfrekk komedie om to mandige brannmannfolk i Brooklyn som later som om de er homofile for å sørge for at Kevins morløse barn får pensjonen hans hvis han dør?
Nææææh! Velkommen til Sahara. Her er blomsterbedene så tørre at ikke en gang klamydiaen blomstrer. Og når filmen på tross av den demoniske usannsynligheten fortsetter med sitt, så gjør den det dessverre halvveis. En urimelighet kan funke hvis du tar den helt ut, banker den, sprayer den rosa, spiser den til middag og velger den til president. En stigmatiseringsfilm om homser der alle vitsene er halvt politisk korrekte og skuespillerne oser homofobi for at det ikke skal bli sittende igjen bare kvinner og to menn med fint hår i salen — den blir for feig.
Filmen får homofile til å se teite ut, og det kompenserer den ved en bråte halvfølt sentimentalitet som behandler folk med en usensasjonell seksuell legning som om de skulle være døende paver eller utdøende isbjørner. Filmen med den håpløse tittelen er halvt spøkefull og halvt høflig, og på tross av noen overfladiske humringer, er resultatet så djupt pinlig at du kan kjenne smaken av søndagsmiddagen på torsdag.
Fryktelig, forferdelig synd, for James og Sandler passer bra sammen.