Jason Statham har hår og skjegg, og han spiller et svett, psykologisk actiondrama som gjør at han antakelig blir invitert i selskaper hos pologenserne framover. Ray Liotta er hypa-paranoisk gangstersjef med en sjelelig og kroppslig nakenhet som nok en gang gjør den ugripelige skuespilleren til et ikon, en kult-ting for folk som samler på pyntegjenstander av isopor og ukrainske boksåpnere.
Overraskelse tre: Briten og Madonna-mannen Guy Ritchie har våget lage en actionfilm etter millenniumskiftet der det så vidt er med ei eneste snakkende dame, og det er den middelaldrende Lilly Walker som ser ut som om hun sover med Johnny hver kveld og antakelig skal forestille aggressiv verktøy-homofil. De andre kvinnene som deltar, skrever tause som strupte ender i sofaer.
Med andre ord: En sjokkerende vital representant for den demonstrative gangsterfilmen, den som kjørte løpet sitt, dreit i alt som var nødvendig og ofte endte i et sinnssykt jålete fravær av sannsynligheter.
Samtidig er «Revolver» et ærgjerrig forsøk på psykologisk liksom-drama om egoet og dets blanda blendverk. Er selvet noe som finnes eller noe som skapes, og kan man lures til å tro at man er seg selv?
Da Madonna leste mannens manus, vurderte hun antakelig å re-konvertere fra jødedommen til muskuløse NY-dansere. Men vi som liker film, kan komme til å elske det aldeles forvrengte ved «Revolver».
Statham kommer ut av fengsel etter sju år, utfordrer kasino-kaksen Liotta og treffer to tilsynelatende visjonære forbrytere. Det handler om den perfekte svindel, det handler om hva tyveriet av Mr. Golds hvite pulver gjør med julebaksten det året. Statham er fantastisk med hår og skjegg.
Interessert i film? Les Erlend Loes filmblogg!