Halle Berry spiller gravejournalist som lurer seg inn under falsk navn og filmer en amerikansk senator der han innrømmer at han er homofil. Hun skal ta ham, for senatoren har snakket mot homofiles rettigheter, og det har han ikke lov til hvis han er homse sjøl. Hallooo? Kanskje mannen har lov til å mene hva han vil, uavhengig av rase, kjønn og legning?
Blæra Berry sier opp fordi sjefen ikke vil trykke søpla hennes, og resten av filmen kler hun seg i trange forsidekjoler og skal avsløre at også reklamekaksen Bruce Willis har seksualliv. Tua foran lasset er kompanjongen Giovanni Ribisi som er så perv-hypa på Berry at bedriftslegen burde sendt ham til Tibet på kastrerings-spa. Problemet i filmen er likevel Willis. Han er en travel forretningsmann som likevel sitter og sex-chatter halve dagen. Og han blir totalt avhengig av nett-berryen Veronica fordi hun forteller at hun har svett, blondt hår. Har ikke halve Amerika det? Bruce er dessuten blitt utstyrt med så høy panne at han ser ut som en nylig kranie-operasjon der noen tok ut hjernen, laget julesylte av den og sydde den tilbake full av kjødelige tanker.
Fordi det ikke er morsomt å ødelegge folks filmglede når det for en gangs skyld dukker opp en thriller, forsøkte jeg å se lyst på denne filmen. Det ble like vellykka som new age-oppskriften med agurk i pepperkaker.