Allerede et kvarter ut i «Praha» begynte jeg å lengte etter at den skulle slutte, og den følelsen slapp sjelden taket.
Handlingen er i grove trekk denne: Faren til steinansiktet Christoffer (Mads Mikkelsen) har dødd i Praha, og derfor må sønnen reise dit for å hente liket med hjem til Danmark. De to har ikke hatt kontakt med hverandre de siste 25 årene. Kona til Christoffer er utro, og det vet han, og i Praha får hun også vite at han vet det. Så bruker de mange dager på å si stygge ting til hverandre, krangle, ha sex og avslutte forholdet.
Samtidig må Christoffer treffe et knippe parodiske tsjekkere som prøver å forklare ham at han må sørge over faren. Personalet på sykehuset er verst. Ingen oppfører seg sånn.
Likkjelleren ser ut som den nedslitte dusjen i en kommunal svømmehall i en underfinansiert kommune. Språkproblemer, tunggrodd byråkrati og flyselskaper som sender lik til Nairobi i stedet for København hører også med.
De innfødte i Praha skildres som humørløse duster som ikke forstår forskjell på øl og kaffe. Maten er kjip, og de forstår ikke ironi. Som en kontrast filmes byen i store, flotte oversiktsbilder.
Gjennom denne trøstesløse historien er det sannsynligvis meningen at vi skal få øye på hovedpersonens kamp for å få ekteskapet på fote igjen. Hva som er poenget med det, er ikke godt å si.
kine.hult@aftenbladet.no